Ut på tur!

En av de mange flotte sidene ved jobben min, er at jeg får møte mennesker og høre deres historie. Det er helt utrolig hva folk har opplevd og sett. Apollo prosjektet og månelandingen, dans med Fred Astaire, følge kongen hjem fra England, bombingen av Tirpitz osv. osv. Å få prate med menneskene som har levd i alle disse historien vi litt yngre bare har lest om, det synes jeg er fantastisk spennende.

En dag tidligere i vinter satt jeg og snakket med en av deltagerne på Frivilligsentralen. Hun hadde mange spennende historier om sin oppvekst i Oslo. Så sa hun noe som fikk meg til å stoppe opp;

«Jeg lurer på hvordan Oslo ser ut nå jeg».

Denne hyggelige damen som har vokst opp i Oslo, levd her i over 80 år, hadde ikke vært utenfor bydelen på mange år. Selvfølgelig har hun fått med seg alt som skjer på TV, men å se det- oppleve det, det hadde hun ikke. Og- det viste seg fort at hun ikke var alene.

Dette må vi kunne gjøre noe med, tenkte jeg.

Dagen etter spiste jeg lunsj med Dag Otto, en av våre fantastiske frivillige som bruker mye av tiden sin på å varte opp bydelens eldre. Dag Otto han elsker å kjøre, han elsker å vise frem byen sin og han har førerkort på minibuss. Første del av løsningen var altså på plass.

Så var det andre delen, penger til å leie minibuss.

Noen ganger er universet et underlig sted. Kun få timer etter min samtale med Dag Otto, ringer Tone. Tone er aktivitetsansvarlig i omsorgsboligene i Pilotveien. «Jeg har fått litt penger til å ta med beboerne på tur, har du noe forslag til hva vi kan gjøre?», spurte Tone. Så var altså det løst.

Tre dager senere er vi i gang. Minibuss er leid og Dag Otto tar med seg Tone og en meget glad gjeng fra Pilotveien. De får endelig se både opera, Munch og den nye bydelen i fjorden med egne øyne. Turen kostet penger, men gleden disse turene har skapt, den kan ikke kjøpes med penger- den skapes når mennesker ønsker å glede andre mennesker. Slik er det i frivilligheten. Det er møte mellom mennesker, der glede skapes.