Integrering over en kaffekopp: – Vi blir lykkelige av å glede andre mennesker

Et behov for språkopplæring

Røa er den delbydelen i Vestre Aker som har flest antall bosatte innvandrere. Det fantes ikke mange tilbud for språkopplæring i nærmiljøet. Espen Watne Andresen er daglig leder for Vestre Aker Frivilligsentral, og så et behov for å sette i gang et slikt tilbud.

— Språkkaféen har stor effekt. Vi har flere tilfeller hvor deltakere har fått jobb i etterkant. Vi har et morsomt tilfelle med ei som fikk god hjelp til å bli bedre i norsk, at hun startet sin egen språkkafé, sier han. Tilbudet er gratis, og det eneste som kreves av deltakerne er at de er motiverte til å lære norsk.

Noen benytter seg av tilbudet for å tilfredsstille språkkravet til visse jobber, mens andre innflyttede ønsker å lære språket barnebarna deres snakker.

De sitter i grupper basert på nivået av språkferdigheter. I gruppene sitter også en norskfrivillig som både holder samtalen i gang og retter på ord og uttale.

— Dette er et veldig enkelt konsept som fungerer godt. Jeg tror det er et av de mest effektive og billigste integreringstiltakene vi kan sette i gang med, sier Andresen.

Kveldens yngste deltaker er Nikola (20) fra Serbia.

— Jeg syns det er bra å lære språk. På språkkaféen kan vi snakke om masse forskjellige temaer, eller spille brettspill. Jeg liker denne måten å lære språk på, i stedet for å sitte i et klasserom.

Nikola kom til Norge for tre år siden, og har vært på språkkafé fem ganger tidligere. Neste uke skal han på jobbintervju på et bibliotek på Blindern.

Ingenting uten frivillige

Mari Nøren Stenersen er programansvarlig på Deichman Røa. Hun har tidligere jobbet med mangfold og integrering, og synes tilbudet Deichman og Frivilligsentralen samarbeider om er med på å bidra til inkludering.

— Biblioteket har et samfunnsoppdrag. Det skal være en åpen plass for alle, som alle skal få lov til å bruke.

Halldis og Ola - frivillige

Hun forklarer at dette språktilbudet er et godt eksempel på samarbeid mellom den frivillige sektoren og offentlige sektoren. Hun forteller videre at det er et større potensiale med slike samarbeid som nærer menneskelige behov fremfor økonomisk gevinst.

— Som utlending møter man stadig på den offentlige sektoren, med nemder og kontroller og slik. Men det er også viktig at de treffer folk. Vi må ta oss tid til å høre. For at dette samarbeidet, og alle språkkaféer i hele Oslo skal gå rundt, er man avhengig av den frivillige innsatsen. Man skal ikke kimse av den, legger hun til.

En av deltakerne på språkkaféen, som ønsker å forbli anonym, sier at 98% av norsken hen kan, er takket være språkkaféen.

— Det beste med språkkaféen er å kunne snakke norsk med de frivillige. Når jeg ikke er på språkkafé, snakker jeg ikke så mye norsk. Her er det trygt. Det er også fint å snakke med innvandrere fra andre land.

En hobby med mening

— Det er også hyggelig å komme i kontakt med mennesker med andre kulturelle impulser. Jeg føler meg nyttig, samtidig bidrar man til å hindre at det oppstår en «utenforgruppe», sier Ola, som har vært frivillig i språkkaféen i snart åtte år.

Vi blir lykkelige av å glede andre mennesker, avslutter daglig leder Andresen.

Tekst og foto: Jesper Olausson